 |
|
|
 |
|
|
|
Hønene koser seg veldig når de går ute og sparker og finner noe godt.
Første gang jeg så denne rasen, var på vår lokalutstilling på Tomb. Jeg ble veldig fasinert av denne rasen. Han som stilte de ut, hadde kun de han stilte på utstillingen, og to tre haner i fryseren hjemme.
Johan Viker var mannen jeg måtte snakke med, for å få denne rasen.
De hønene jeg nå har, fikk jeg av Johan.
En hærlig nyskjerrig flokk med flotte høner. Hanen jeg hadde, var nok "for mye i slekt" til avlsdyrene mine... så da var det ut for å finne meg en ny hane.
Så i 09, skal mine wyandotter på utsilling. Vi gleder oss.
Det er en rase som jeg kan anbefale. Fine å ha frittgående. De er trivelige og sosiale.
Denne gjengen liker å utforske. De var vel litt på tur innimellom, men kommer alltid tilbake. Kommer løpende til oss, når vi jobber ute. Det hender ofte at matmor har med noe godt til hønene.
Kjempeglade i mais.
Oppbløta brød om sommeren er veldig godt.
Men det er nok masse annet som smaker godt når de er ute og sparker i jorda.
Det har blitt mye mark i potetåkeren. Der blir de ofte observert med feite metemarker i nebbet. Da er det skikkelig styr. Har aldri skjønt hvorfor de ikke kan kose seg med det de finner. Nei da, de varsler slik at det blir litt kamp om godbitene. Høner er noen rare skapninger, men utrolig sosiale og flotte.
Man glemmer både tid og sted når man sitter og ser på høneflokken. Jeg sier at det gir ro i sjela.
|
|
|
|